1700-tallet
Mennesker har alltid klatret i jakt på mat eller på flukt fra fare. Under 1700-tallet ble klatring en sport for overklassen og i 1786 ble Mont Blanc, Europas høyeste fjell, besteget. I begynnelsen av 1800-tallet begynte sporten å vokse på alvor, men klatring var fremdeles en sport for overklassen.
1900-tallet
I første halvparten av 1900-tallet gikk klatresporten gjennom en revolusjon, takket være utviklingen av klatreutstyret etter andre verdenskrig. Takket være dette nådde sporten nye høyder, bokstavelig talt. Man skal man ikke glemme at klatrere utførte klatring på et nivå som i dag kalles grad 6 allerede på 1910- og 20-tallet. Det er imponerende med tanke på det utstyret de hadde da.
Mot slutten av 1900-tallet fikk klatresporten sitt store gjennombrudd. Nå begynte man å bore hull i fjellveggen for å sette fast bolter, noe som gjorde at man ikke lengre var avhengig av naturlige sprekker i fjellveggen. Det var ikke helt ukontroversielt, mange mente at det var å ta bort det naturlige fra klatresporten. Med mindre fokus på å feste sikringer, fikk teknikken større oppmerksomhet. På den tiden ble det stadig flere klatrevegger innendørs, noe som gjorde sesongen mye lengre og at klatresporten utviklet seg enda fortere. Det var på denne tiden klatrerne begynte å konkurrere.